Livsstil, livskvalitet og livsstilssykdommer

Etter 2.verdenskrig ble det oppgangstider i Norge. Folk flest fikk mer penger mellom fingrene, kunne endre levevaner mens teknologiske fremskritt gjorde en strevsom hverdag betraktelig lettere. Det ble økt tilgang på mat, røyk, alkohol, fjernsyn og biler samtidig som industrialiseringen førte til mindre kroppslig arbeid. Hverdagen ble generelt mindre anstrengende for folk flest. Den nye levestandarden gav opphav til en rekke nye sykdomstilstander relatert til konsum, materielle goder og sosiale aktiviteter, som særlig rammet menn i 50 – 60års alderen. Disse lidelsene fikk samlebetegnelsen livsstilssykdommer.

Livsstil har med adferd og vaner knyttet til forbruk (mat, rusmidler, røyk, alkohol), sosiale/kulturelle aktiviteter (trening /inaktivitet) og materielle kjennetegn (bil, hjelpemidler). Sykdommene er relatert til nevnte forhold og omfatter lidelser som:
- Hjerte- og karsykdommer
- Høyt blodtrykk
- Overvekt
- Diabetes II
- Enkelte kreftformer
- Enkelte skjelett og muskellidelser
- Psykiske lidelser

På tross av at legevitenskapen har kommet langt, at vi har økt forventet levealder og gode medisiner, piller og operasjoner som kan bøte på mange av lidelsene, så er problemet voksende. Det koster samfunnet årlig milliarder av kroner – og det koster liv. Hjerte- og karsykdommer rammer bortimot 2/3 av befolkningen og er den hyppigste dødsårsaken i dag i tillegg til at de skaper de en forringet livskvalitet.

Lidelsene må sees i sammenheng med hverandre og de påvirker hverandre. Høyt blodtrykk, overvekt og Diabetes II klassifiseres hver for seg som livstilssykdommer, men kan også opptre i kombinasjon med hverandre. I tillegg vil faktorer som kosthold, arv, inaktivitet, tobakk, alkohol og stress modulere effektene. Forekomsten av Diabetes II øker over hele verden. Tidligere rammet sykdommen først og fremst middelaldrende menn, mens man nå har forekomst hos en stadig yngre del av befolkningen. I Asia som tradisjonelt har hatt en lavere forekomst enn USA og Europa, ser man en oppblomstring av antall tilfeller etterhvert som de tar til seg vestlige kostholdsvaner. Overvekt blir klassifisert som både en sykdom og risikofaktor da dette i stor grad kan være en medvirkende årsak til de andre lidelsene, og i seg selv kan gi forringet livskvalitet. På tross av ulke debatter hvorvidt man spiser mer eller beveger seg mindre, så viser statistikken at gjennomsnittsnordmannen legger på seg. Piller og medisiner kan til en viss grad hjelpe, men de koster penger og brukes ikke før lidelsene har brutt ut. Men det er en medisin som både kan forebygge og rehabilitere, som har entydig dokumentert effekt og kanskje viktigst av alt – er gratis – nemlig fysisk aktivitet.

Dessverre viser deg seg at man ikke kan hvile på laurbærene fra en aktiv barndom. Man må opprettholde fysisk aktivitet gjennom hele livet for å oppnå varig helsegevinst. Begrepet suksessfull aldring vil si at man ikke bare bli gammel men at man også fungerer i det daglige. Man blir ikke skral fordi man blir gammel, men på grunn av alt det man ikke gjør. Hjerte- og karsykdommer er fellesnavnet på en rekke lidelser knyttet til hjerte og kretsløp som følge av ubalanse i behov og tilgjengelighet av oksygen. Dette omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe, hjerneslag og røykebein alt etter hvor sykdommen inntrer. Atherosklerose betyr bløt/grøtaktig og er en avleiring/ forkalkning i blodårene. Dette er en aldersbetinget, naturlig og langsom prosess som til en viss grad kan reduseres eller fremprovoseres. Forhold som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, frie radikaler, mekanisk skade og betennelsesreaksjoner kan skade åreveggen, hvor det etter hvert avleires fettstoffer eller plakk. Dette kan på sikt medføre at åreveggene blir trangere, mer stive/skjøre og kan tettes delvis eller helt. Atherosklerotisk plakk kan løsne, gå med blodstrømmen og tette trangere årer. Ved hjerteinfarkt er det redusert en oksygentilførsel til hjertet med mulighet for ødeleggelse av hjertemuskulaturen. Årsakene kan være åreforkalkning og blodpropp. Et forvarsel kan være hjertekrampe som gir strålende følelse ut i venstre arm særlig ved fysisk anstrengelse siden hjertet får for lite oksygen. Hjerneslag vil på tilsvarende måte være svikt i blodtilførsel til hjernen enten ved ødelagte årer (hjerneblødning) eller blodpropp.

Åreforkalkning er en naturlig prosess. Det er derfor en rekke upåvirkelige faktorer som alder, arv og kjønn som spiller inn, som vi ikke har kontroll over. Ved økt alder får plakket lengre tid til å samle seg, man blir gjerne mindre aktiv og spiser gjerne mat med fettstoffer. Men studier har viste både barn og unge kan ha begynnende åreforkalkning allerede i ung alder. Når det gjelder arv så vil kolesterolnivå, hvor på kroppen fettet blir lagret, i hvilken grad man klarer å kvitte seg med dette, og om man er disponert for andre livsstilssykdommer påvirke sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer. Kjønnsmessig er menn mer utsatt enn kvinner pga østrogen som reduserer det dårlige kolesterolet – en forskjell som utjevnes ved kvinnenes overgangsalder.

Av påvirkelige faktorer regnes aktivitetsnivå, kosthold, stress, blodtrykk, røyking og overvekt som sentrale. Røyking har vist seg å øke faren for hjerte- og karsykdommer 2-3 ganger. Men det er faktisk mer skadelig å være inaktiv enn å være en aktiv, overvektig og røykende. Stress øker mengde fettstoffer i blodbanen og blir ikke dette brukt vil dette kunne avleires i åreveggene. Trening som er en naturlig form for stress er en naturlig måte å svi av disse fettstoffene. I tillegg øker stress blodtrykket. Blodtrykket forteller hvor stort trykk som utøves mot åreveggene. Et vedvarende høyt blodtrykk vil slite på hjertet. Det kan føre til at skjøre blodårer sprekker pga høyt trykk eller at plakk løsner og tetter årer andre steder i kroppen. Overvekt vil direkte eller indirekte bidra til å øke faren for hjerte- og karsykdommer. For det første vil ofte overvektige ofte ha større mengde fettsyrer i blodbanen og dermed økt sannsynlighet for avleiring. I tillegg har de gjerne forhøyet blodsukkernivå som kan påvirke insulinets effekt og øke faren for diabetes II. De er ofte mindre aktive og har gjerne høyt blodtrykk. Overvekt kan også medføre overbelastning av muskel/skjelett som igjen kan hgi skader, hemme fysisk aktivitetsnivå og føre til inaktivitet.

Det er i første rekke de påvirkelige faktorene man kan gjøre noe med. Medisiner brukes som regel først når man er i faresonen eller når skaden har skjedd. Kostholdsregulering er av stor betydning for et lavere inntak av fettstoffer og eventuelt et redusert blodsukkernivå. Kombinert kostholdsregulering og økt fysisk aktivitet har vist seg å ha størst effekt.

Trening


De prinsippene som skisseres regnes som gunstige både ved forebygging og rehabilitering. Har man tidligere hatt hjerte- og karsykdommer, Diabetes II eller høyt blodtrykk bør man i forkant ha konsultert med en lege før man begynner anstrengende aktivitet.

Treningen bør i første rekke ta sikte på å bedre oksygenopptak, arbeidskapasitet og hjerte som gir en større arbeidskapasitet. Trening av utholdenhet vil gi et større og sterkere hjerte og flere blodårer i kroppen. I tillegg vil aktivitet redusere mengde fettstoffer i blod og ha en gunstig psykisk effekt. Det å trene styrketrening vil ikke ha samme virkning på hjerte- og kretsløp, og kan i enkelte situasjoner, som for de som allerede har utviklet hjerte- og karlidelser/høyt blodtrykk/ Diabetes II kunne være skadelig. Imidlertid kan denne treningen gi en bedre kroppssammensetning og forbrenning gjennom økt muskelmasse.
Treningen bør bestå av en kombinasjon av intensitet og varighet. Varigheten bør være på minst 30 minutter 3 - 5 ganger per uke. Jo mer desto bedre, men det går an å dele opp den daglige halvtimen i 10 minuttere – siden hver enkelt økt øker forbrenningen. Målet er i første rekke å bedre kondisjon og styrke hjertet. Man bør derfor bruke store muskelgrupper (bein, mage, rygg og armer) siden dette gir størst effekt. De som har høyt blodtrykk eller er i faresonen for hjerteinfarkt bør unngå maksimalt anstrengende aktivitet, sterk varme, kulde, alkohol og røyk da dette påvirker blodårenes størrelse. En typisk faresituasjon for hjertepasienter er snømåking en vinterdag. Arbeid over hodehøyde bør unngås da dette øker blodtrykket. Av egnede aktiviteter som involverer store muskelgrupper vil langrenn, sykling, jogging/spasering med eller uten staver, svømming, sirkeltrening, fjellturer etc være gunstige. Ved diabetes II bør øvelser som gir høyt blodtrykk som vekttrening begrenses da denne gruppen generelt har mer skjøre blodårer gjerne i øyne og nyrer. I tillegg kan nedsatt sirkulasjon bidra til at sår og skader bruker lengre tid på å gro.

Et vanlig problem ved treningsstart er frafall og retur til tilbake til gamle vaner. Endring av livvstil er en kontinuerlig og omstendelig prosess. Det kan være lurt å føre dagbok og oversikt over hvor aktiv man er i løpet av ei uke. Mange begynner for hardt ut fra forutsetningene og vil oppnå urealistiske resultater umiddelbart. Faren for at man da begynner for hardt, går lei eller at pådrar seg skader øker da. Det er derfor viktig å finne aktiviteter man trives med. Det bør at noen av de samme følelsene som oppstår etter ei hard trening som svette, økt hjertefrekvens, andpustenhet er lignende symptomer som oppstår ved angst og redsel – noe som kan skremme enkelte fra å trene. Et annet poeng er å bygge seg opp gradvis. Øk belastningen gradvis hver uke. Studier viser at den største helsegevinsten er for de som fra før av er inaktive – dvs de som aldri eller sjelden gjør noe. For dem kan det være nok å gå trapper, spasere en halvtime hver dag. Kroppen er finurlig på den måten at den tilpasser seg belastningen, slik at for å oppnå fremgang er man nødt til å øke belastningen (varighet/distanse/hyppighet) for å få fremgang. Man står med andre ord på stedet hvil dersom man ikke presser seg litt innimellom. Det å notere ned hva man gjør og hvor langt/fort man har gått kan være motiverende i seg selv for å spore fremgang. Vanligvis bruker man 6- 8 uker for å dokumentere signifikante effekter, selv om det skjer endringer allerede etter første økt. Tidsklemma er et vanlig begrep og deilig unnskyldning for å slippe å trene. I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å få presset inn en times trening. Det er ofte mer fristende å ta en halvtime på sofaen enn å stikke ut i regnværet. Har man liten tid til rådighet bør treningen være mer intensivt ved å gå litt fortere, gå i motbakker eller bruke staver. Da kan man få samme effekt enn ved ei lang og rolig økt. Virker sofaen som en magnet så kan avtaler med venner gjøre treningen mer forpliktende og vanskeligere å skulke. Man kan også få oppdatert seg med det siste av sladder og få lufte ut egne bekymringer. Dersom man ikke ser syn på å begynne å trene organisert eller legge ut på faste runder, så kan bevisstgjøring være et bra hjelpemiddel. Ved å tenke på at man skal gå trapper, sykle/gå til jobben og gjøre hagearbeide, har man allerede lagt et grunnlag for bedre vaner i hverdagen - og det hjelper. Har man et stillesittende arbeid blir sikkert ikke sjefen sur dersom du reiser deg opp og strekker på deg noen ganger i løpet av arbeidsdagen. Et tidlig studie på forekomst av hjerte- og karsykdommer ”The london busmen study” viste at konduktørene på bussene i London, som spaserte rundt mens de tok i mot betaling, hadde lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer enn sjåførene som satt. Tilsvarende var det for postbud som gikk og leverte brev på døra og de som satt på kontoret i skranken. Det kan være verdt å tenke på. Drar man med kone og barn på en søndagstur så får man for det første en koselig sosial sammenkomst samtidig som man skal være klar over at barn ofte arver foreldrenes vaner.