- ”Energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare gå over til andre former” (Termodynamikkens 1. lov).
- ”Energi er evnen til å utføre et arbeide” (Energibegrepet).
Energi finnes i ulike former som bevegelsesenergi, mekanisk-, kjemisk-, elektriskenergi osv. I mat finnes kjemisk energi som omdannes til varme- og bevegelsesenergi. Energi er med andre ord det som gjør at kroppen fungerer og vi er avhengige av tilgjengelig energi for å opprettholde liv. Kroppens energilagre finnes som:
Kreatinfosfat – CrP- hvor spalting av fosfatgruppen gir energi til 6-10 sekunders arbeid. Lagrene ligger i muskelcellene og brukes ved oppstart av all aktivitet.
Adenosin Tri Phosfat – ATP – er den energiformen musklene utnytter ved avspalting av fosfatgrupper. Da frigis energi som brukes i kjemiske reaksjoner og muskelkontraksjoner. Vi har ATP til ca 1 – 2 sekunders før lagrene må gjenoppbygges.
Fett lagres primært som triacylglycerol - fettsyrer og glycerol - i fettceller, adipocytter, i underhud og rundt innvoller. Man deler det i funksjonelt og overskuddsfett. Noe fett sirkulerer i blodbanen bundet til albumin og kolesterol/chylomikroner, mens noe lagres som fettdråper i muskelfibere. Ca 5 - 20 % av kroppsvekten er fett avhengig av kjønn, alder og treningsstatus. Lagrene er i prinsippet av ubegrenset størrelse.
Karbohydrater lagres som glykogen i lever (100-150 g) og muskel (300 – 500 g). I tillegg sirkulerer 5 mmol glukose per liter blod i blodbanen. Lagrene er av begrenset størrelse og man er avhengig av glukosetilførsel ved langvarig aktivitet.
Proteiner lagres kun i funksjonell form, som vil si at vi ikke har tilsvarende lagre som for fett og karbohydrater. Proteiner kan brytes ned fra muskulatur og brukes ved energiunderskudd som ved faste eller akutt etter trening hvor det ikke tilføres næring.
Energi benevnes som kilokalorier (kcal) eller Joule. En kcal er "den energimengde som må tilføres for å varme opp 1 liter vann, en grad celsius fra 14,5 º til 15,5 º celsius".
Hvis et måltid inneholder 300 kcal så betyr det at den energien som er lagret i maten kan varme opp 300 liter vann 1 º celsius.
Forbrenning av næringsstoffer vil frigi ulike mengder energi. Det vanligste er å oppgi energi som kcal eller kJoule. Dersom leseren har sett andre tallverdier, så bør man være klar over at ulike typer av fett og karbohydrater kan gi noe forskjellig energi.
- 1 kcal = 4,2 kJ
- 1 g fett = 9,4 kcal = 39,4 kJ
- 1 g karbohydrater = 4,2 kcal = 17,7 kJ
- 1 g proteiner = 4,1 kcal = 17,2 kJ