Basistrening

”Å trene på å trene”
Begrepet basistrening blir flittig benyttet i treningssammenheng, uten at man har noen klar konsensus om hva som ligger i ordet. Det har i tillegg kommet inn som et eget tema i læreplaner for idrettsklasser i den videregående skole. Basis betyr noe grunnleggende, som er nødt å ligge i bunn, og som danner et fundament for det man ønsker å gjøre senere. I så måte kan et annet begrep være det å trene på å trene.

Man prater om basisteknikk i ballidretter. Dette tar med andre ord utgangspunkt i at man må ha enkelte grunnleggende ferdigheter i bunn, før man tar steget videre. Ut fra personlig erfaring syndes og slurves det altfor mye på dette området. I ballspill er ungdom ofte mer opptatt av å ha ballen på nakken, vippe den på hælen, mens de grunnleggende ferdighetene som det å slå en presis innside- eller vristpasning er for kjedelig å trene på. Men det er faktisk det du gjør mest av i løpet av en kamp. Og kravet til utførelse av disse ferdighetene øker med nivået du spiller på. Innen andre idretter er basisegenskaper grunnleggende styrke, utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon, spenst og hurtighet. Det er med andre ord et minstekrav som trengs. Og dette minstekravet øker med det nivået du ønsker å hevde deg på. Tilsvarende så er det ufattelig mye fotballungdom som bruker 4-5 ganger i uka på å løfte vekter og benkpress. Når bruker man pectoralis og triceps i en kamp og er dette de musklene som bør prioriteres? Hvorfor sørger man ikke heller for å bruke tida til grunnleggende utholdenhet eller i det minste styrke de musklene man bruker mest eller de områder hvor skadene kommer?

Et annet interessant moment er tidsklemma og det at vi i dag ønsker å oppnå mest mulig med minst mulig innsats. Vi er med andre ord ikke interessert i å legge ned skikkelig arbeide. Dette gjelder også innen idretten. Mange kaster seg på bølgen om at jo mer intensivt desto bedre, for da trener man effektivt. Man har helt klart et poeng. Har man liten tid til rådighet så kan dette være en løsning. Men ved å ta en del snarveier så mister man også en rekke grunnleggende og essensielle ferdigheter. Når man i tillegg leser om alle de vidunderlige effektene av 4*4 min intervaller som gir en så formidabel effekt på utholdenhet, så er det fristende å kaste seg på bølgen. Men en ting bør man se på. Hvorfor trener ikke de utøverne beste på denne måten hvis det er så fantastisk? Poenget mitt er. De trener også på denne måten, men total mengde utgjør ikke mer enn 10 -15 % av den totale treningsmengden. 80 % går med til annen trening med roligere intensitet. Hvorfor? Jo fordi dette bygger en grunnleggende form slik at kva liteten på det harde arbeidet og de tøffe øktene blir bedre. Når man ligger mellom 800-1200 treningstimer i året så sier det seg selv at man ikke kan trene intensivt hver gang. Innen mange idretter har man forstått dette. Særlig innen langrenn friidrett og alpint har man jobbet mye med det som betegnes som basistrening som i denne sammenhengen i stor grad går ut på stabilitet og grunnleggende styrke, smidighet, koordinasjon etc. I den anledning så må det sies at basistrening er genialt i forhold til det å ruste opp kroppen slik at den tåler store mengder trening over tid. Det virker skadeforebyggende og gir grunnlag for bedre prestasjon.

Det er med andre ord trening som er lite spesifikk mot den enkelte idretten, men allikevel trening av ferdigheter som kan gjøre deg til en bedre idrettsutøver. Treningen er enkel og grei å gjennomføre og trenger ikke kreve noe ekstra utstyr. Under øvelser vil du finne enkelte oppstartsøvelser som kan være greie å starte med. På Olympiatoppens hjemmesider vil man også finne et rikt og omfattende øvelsesutvalg.