Når vev blir skadet ødelegges cellene og stoffer som prostaglandiner og leukokininer utløser en inflammasjon. I tillegg blir blodårer og nerver skadet og kanskje revet helt av. Dermed vil skaden føre til at det samles ødelagte stoffer i og mellom vevet. Dette tiltrekker hvite blodceller og enzymer som strømmer til skadestedet for å reparere skaden. Blant annet kan lysosomer og vesikler sprekke og slippe ut enzymer som starter å rydde opp. I tillegg vil blødningene gi samling av blod på skadestedet og hevelse. Nervene som ligger i skadestedet vil for det første være avrevet – noe som i seg selv gir smerter. I tillegg kan noen av nervene reagere på de kjemiske stoffene som lekker ut og gi enda mer smerter. Til sist vil trykket som følge av hevelsen, presse på nerver og summa summarum det gjør vondt.
At blodet strømmer til skadestedet medfører positive og negative konsekvenser. Av negative konsekvenser så tar det lang tid før blodet fjernes slik at man kan ha hevelse i lang tid dersom hevelsen ikke begrenses, blodet kan koagulere og gi forkalkning. Mye blod vil skape trykk på nerver som registrerer smerte/trykk og bevegelsen kan være hemmet i lang tid. Av positive konsekvenser så vil blod frakte med seg hvite blodceller som reparerer skaden, det sørger for nødvendig tilførsel av nærings- og byggestoffer og fjerner avfallsstoffer. Ut fra dette ser man at det er om å gjøre å få liten hevelse, men god blodsirkulasjon. Da vil skaden gro kjappere og ødelagt vev kan fjernes. Blødningen vil som regel sige nedover som følge av tyngdekraften og dermed gi rødfarge under skadestedet. Blå, gul og grønn farge er dødt blod og fargestoffer i dette – altså døde blodceller som fjernes etter hvert.
Ved skade vil vi som regel alltid finne kardinale symptomer på at det er en inflammasjon. Alle disse symptomene kan ha en fysiologisk funksjon – de har med andre ord en viktig hensikt. Denne er beskrevet i kursiv.
Smerte (dolor) oppstår som en følge av flere faktorer som ødelagt vev og nervefibere, pga kjemiske stoffer som har lekket ut fra cella og trykk fra hevelsen på andre nervefibere (noen nervefibere registrerer trykk, noen avrivninger/ødeleggelser og noen kjemiske stoffer). Smerte gjør at du holder skadestedet i ro og varsler kroppen om at du er nødt å ta hensyn til ødeleggelsene for å ikke forverre skaden.
Hevelse (tumor) oppstår først og fremst som følge av blødninger fra ødelagte blodårer men også som følge av proteiner som lekker ut av cella og fører til at mer vevsvæske samles. Hevelse er positivt i den forstand at det faktisk kan stabilisere leddet og tilfører mye væske med næringsstoffer. Ved en overtråkk hovner leddet opp og hevelsen gjør det vanskelig å vrikke ankelen over på ny.
Varme (calor) ved all inflammasjon vil temperaturen rundt skadestedet øke. Dette skyldes økt tilstrømning av varmt blod, i tillegg til at det er en hektisk enzymaktivitet i vevet når skaden repareres (all enzymaktivitet gir energi i form av varme). Sykdom gir feber og er et tegn på at immunforsvaret er i full aktivitet siden kjemiske reaksjoner går bedre. En temperaturøkning gjør at nervesignaler går raskere og kan gjøre at smertene kjennes bedre, men i tillegg vil enzymer fungere mer effektivt når temperaturen er litt høyere enn normalt.
Rødme (rubor) skyldes hovedsaklig at det er mer blod i og rundt skadestedet i kombinasjon med en høyere temperatur. Dette vil åpne blodårer ut i huden og gi en fin rødfarge. Det kan være vanskelig å si hva nytteverdien av dette er, men det kan signalisere til omverdenen om at noe er skadet.
Nedsatt funksjon (functio laesa) betyr at vi ikke klarer å bruke den skadede kroppsdelen skikkelig. Dette følger av de andre symptomene. Det at funksjonen er nedsatt oppfordrer oss til å ikke bruke den før skaden er reparert.
Belastningsskader oppstår over tid og skyldes gjentatte små belastninger som hver i seg selv ikke er skadelige. Når man utsettes for disse mange nok ganger så oppstår skade.
Symptomene fra belastningsskader opptrer først etter lengre tids feilbelastning. Det betyr at du må ha trent feil en stund før man får en reaksjon. Dette vanskeliggjør behandlingen betraktelig siden man må rette opp noe som har fått utvikle seg over tid. Det kan særlig være vanskelig å korrigere for feil teknikk. Betennelser er irritasjon som danner små sår i muskel og bindevev.
Man pleier som regel å ise ned betennelsesområdet. Dette er smertelindrende og demper betennelsesreaksjonen. Ofte må man til legen og få betennelsesdempende tabletter eller kremer som man kan smøre på. I tillegg må man prøve å belaste kroppsdelen minst mulig en periode slik at man får kommet seg. Det motsatte av belastning er avlastning. For å unngå å gjøre skaden verre så avlaster man i en periode. Dette kan man gjøre med teip, bygge opp sko, såler, knebeskyttere osv. Dersom man aldri gir betennelsen fred kan den etter hvert bli kronisk (faren er stor dersom symptomene vedvarer mer enn 3 uker) og da må man i enkelte tilfeller til kirurg for å fjerne betennelsen operativt.
Andre ting man kan gjøre er eksentrisk styrketrening, massasje, ultralyd, homøopati, avlastning, variasjon av underlag, skotøy og treningsmetoder. Effektene kan være diskutable, men verdt å prøve siden man i enkelte tilfeller har god effekt.